Å faen da. Det er jo over en uke siden jeg har blogget liksom. Tiden flyr når man blir eldre. Det er et problem det der. Dette inlegget blir nok publisert en liten stund etter at jeg er ferdig med å ha bursdag. Jeg ble 24. Jeg har et år igjen å leve. Det er viden kjent at livet slutter når man blir 25. De barnslige dager er over, og må vike for regninger, overtid, krangling i forholdet, skilsmisser, horrible julebord og venner man ser alt for sjeldent. Var det ikke sånn det var? Noen ganger skulle jeg ønske at jeg satt i den lille skogen ovenfor Åsane skole (vel det er ikke noen skog der nå, for de har grapsa den i stykker med to gravemaskiner og utvidet skolen der) med Kjetil og Andreas og lekte med Turtles figurer. Den eneste bekymringen i verden var om Vilde likte brevet jeg la på pulten hennes eller ikke. Sånn er det jo ikke lenger. Jeg fikk tilogmed sånn blått diplom med “Den store lesehesten”. Steike jeg var pro på barneskolen. Hester leser forøvrig ikke, så det er en idiotisk tittel på et diplom.
Selve dagen i dag har jeg ikke benyttet til noe særlig annet enn å slappe av. Festlighetene får komme litt utover nå til uka. Jeg har aldri vært den som feirer meg selv noe voldsomt. Det er ikke min stil. Jeg har nettopp sett på “Gudfaren” igjen. Det var 7 år siden sist jeg så den, så det var på tide. Det er litt sånn mer min stil. I’m gonna make him an offer he can’t refuse liksom. Det er også morsomt å se alle gamlefolka i Hollywood som unge fjotter. Spesielt Robert De Niro i Gudfaren del. II er ultravittig. Det eneste jeg ikek skjønner er romantiseringen av den italienske landsbygda. Det ser jo ikke romantisk ut, det ser ultradull ut! Jaja, hver sin smak I guess. Tradisjoner og alt det der.
Det er morsomt å gå å kikke i DVD hyllene på diverse butikker. Det er så utrolig mange retarda salgstriks stempla på coverne. “Director’s Cut” spesielt blir brukt i hytt og gevær uten at utgiverne ser ut til å vite hva det betyr. Du ser liksom filmen og finner ut at det er akkurat samme utgaven som gikk på kino. Hmm? “Extended” blir også mye brukt. Selv om det bare dreier seg om 30 sekunder – 3 minutter så er det “Special Extended Edition”. Det mest brukte på grøssere og pupertale fjortissfilmer er “Unrated Edition”, det betyr bare at MPAA i USA ikke har gitt en rating til filmen etter den kom på DVD. Det gjør tydeligvis at den er skumlere eller inneholder mer pupper i følge utgiveren.
I morra (eller teknisk sett er det vel i dag) skal man ned til moderen og faderen på familieselskap. Det er sånn selskap med kaker og familiemedlemmer som tar med seg forutsigbare konvolutter med forutsigbare beløp penger i. Det sier man jo selvsagt ikke nei takk til. Man vet hva man kommer til, og jeg er en av dem som faktisk liker slike selskapeligheter, så lenge jeg ikke må gå i dress, og det må jeg ikke. Min familie er nemlig stort sett ikke av den plagsomme sorten. Vi er litt sånn mafia. Vi tar vare på hverandre liksom. Forskjellen er vel at Onkel Marting ikke skyter folk og dumper dem i byfjorden når han sier han må ut en tur. Og pappa bestikker ikke utenriksministeren med dyre tepper og sånn. Neida, vi er cirka ganske normale. Bortsett fra meg da. Jeg er jo noe skrudd i hue. Iallefall i et år til.
Jeg drakk cola i dag, den var god. Også melkesjokolade som hadde ligget i frysen. Da er den bedre. Den er ikke sånn mushy og setter seg i ganen og sånn. Jeg trenger ikke brunostkvaliteter i sjokoladen min.
Soundtrack: Probot – Shake Your Blood
