Mandag. Ny uke, samme muligheter.

Så, hva har skjedd siden sist? Joh, det skal jeg nemlig fortelle nå, så hold kjeft. Det har nemlig skjedd en hel del. Vel egentlig ikke så fryktelig mye, men nok for en stakkars student som er mest komfortabel med å sløve rundt.

Onsdag i forrige uke led vi kommende filmvitere oss gjennom den tyngste filmen dette semesteret. Det er en viktig film filmteknisk sett, men den er fortsatt JÆVLA kjedelig! Vi snakker her om D.W. Griffith’s "Birth of a Nation" fra herrens år 1915. For de av dere som ikke har hørt om denne kan jeg fortelle at det er en stumfilm på 3 timer og 10 minutter. Det innebærer over 3 timer med bombastisk og til tider fryktelig masete klassisk musikk. KONSTANT! Da vi var ferdige med å se føltes det som om noen hadde voldtatt trommehinna mi med en tuba. Jeg syntes virkelig synd på kinogjengere i 1915, for det der var grusomt. Det visste sikkert ikke de, men gud det får være grenser!

Handlingen i "Birth of a Nation" er relativt rasistisk. Eh…veldig rasistisk! Her snakker vi om de tøffe sørstatene, og slemme negere, og Ku Klux Klan som rir inn på slutten og totally saves the day fra alle slemme svarte folk. Hell yeah! Det er nesten en 3 timer lang reklamefilm for KKK. Det er som sagt det tekniske og ikke den fantastisk gripende historien denne filmen blir husket for.

Som alle filmer hadde den selvfølgelig sine morsomheter. Det vil si…vi syntes det er morsomt nå, i og med at filmen er så gammel. Når feks. en ungjente faller minst 20 meter ned et fjell og rett i en stein med hodet først, men overlever lenge nok til å hviske noen ord til sin kjære bror. Jeg tror det var broen. Satser på det! Det er også ganske viktig når Jesus viser seg for de heltemodige Ku Kluxene etter de har drept alle de slemme svarte. Alle vet jo at Jesus ikke liker svarte. For ei røre! Nok om det.

Torsdag hadde jeg bursdag. Hurra for det og sånn! Jeg feiret med å gjøre stort sett veldig lite. K var på besøk. Det var koselig. Hun hadde kjøpt boken "Kamikazekaniner" til meg i gave. Akkurat min type småmorbide humor. Små søte kaniner som tar livet av seg selv på utspekulerte måter. Fantastisk.

På Fredag var meg og K på "Den Gode Nabo" og drakk vin. Veldig koselig. Etter det gikk vi hjem til K og hadde det litt mer koselig. Så koselig at jeg ble der til Søndag. Da ble jeg nemlig kastet vennskapelig ut pga et familiebesøk. Som jeg sa til henne selv så begynner jeg å bli farlig glad i henne, og det føles som om vi har kjent hverandre i 3 år og ikke i 3 uker. Det er litt rart, men jeg liker det. Fortapt i henne? Meg? Godt mulig! Hun er verdt å være fortapt i…hvis det går ann å si.

I dag tror jeg det er kino på gang, også må jeg få i meg noe mat. Summen på konto begynner å minke, så i dag blir det vel en studenklassiker deluxe. Pasta med smør og ketchup! Når jeg tenker over det fortjener jeg det vel siden jeg skjemte meg selv bort med finnbiff fra Fjordland for et par dager siden. Skamme seg!

Dagens soundtrack. Jah, hva er dagens soundtrack? Trenger no energisk!

Soundtrack: Sonic Syndicate – Jack of Diamonds

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tirsdag

Jeg våknet i dag opp til den forferdelige nyheten om at Don LaFontaine er død. Tordenstemmen. Stemmen som satte standarden. Den udødelige stemmen (tydeligvis ikke) er nå borte.

For de av dere som ikke vet hvem Don La Fontaine er så kan jeg fortelle at han stort sett går under navnet "trailer-mannen". Det er han som har hatt fortellerstemmen på mesteparten av det som kan krype og gå av filmtrailere fra Hollywood. Det er ham vi kan takke for  fantastiske trailersetninger som "In a world…" og "One man…" og "What seemed like…"

Stemmen til Don LaFontaine kunne brukes til alt. Han kunne sagt hva som helst og det ville hørtes genialt kult og episk ut. Dette har diverse komikere merket seg, og det finnes flere gode parodier der ute. Pablo Francisco har kanskje den mest kjente parodien som er sett ihjel på Youtube. Ingenting slår originalpersonen etter min mening. 750.000 TV spots, og 5.000 filmtrailere. Må bare ta av seg hatten fo det!

Her er en liten minisak på 5 min om helten. R.I.P

Nok om død og elendighet

Nå har jeg fått kjøpt skolebøker. egentlig fryktelig imponerende til å være meg. Pleier normalt ikke å få gjort det før i November sånn ca rett før eksamenstider. Vi har også fått uteldt semesteroppgaven i det ene filmemnet. Vi skal sammenligne Coppola’s "The Conversation" med Spielberg’s "Jaws" når det gjelder bruken av mise an scene, kinematografi og lyd. Virker som en helt grei oppgave. Ikke drømmen, men langt ifra verdens undergang (det sier jeg nå).

På Torsdag har jeg bursdag og tar steget opp til 22. Så da har jeg etter min egen tidsregning 3 år igjen å leve. Når man passerer 25 er man tross alt voksen for godt. Mulig jeg klarer å karre emg fast et par år til og overlever til 27. Det er lov å håpe! Tenker det blir en liten minifeiring på Den Gode Nabo på Fredagen, selv om jeg ikke er så fanav å feire meg selv.

I dag skal jeg grafse i meg kyllingvinger og se på "Curse of the Golden Flower" som jeg patetisk nok ikke har fått sett ennå, selv om den er fra 2006. Sløvt av meg. Hvis jeg virkelig er i glanehumør skal jeg også se "Disturbia" siden jeg bare har sett den en gang.

Jeg var innom jobben til K tildigere i dag. Det var fint. Hun får meg alltid til å smile, også blir jeg litt sånn småteit. Stemning! Jeg fikk også plukket opp "The Orphanage" fra Platekompaniet. Veldig fin grøsser. Anbefales til alle som ikke har sett den.

Dett var dett for i dag!

Dagens soundtrack er det ikke så mye å si om. Jeg liker det. End of story

Soundtrack: Kamelot feat. Simone Simons – The Haunting

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fredag kveld.

Jeg lader opp til dagen i morra med pizza, eldorado appelsinjuice, og musikk på den roligere enden av skalaen. Jeg tenker også at det hadde vært fryktelig digg med en røyk, selv om jeg nettopp var ute og innhalerte. I det jeg knipset sneipen inn i et mindre pent blomsterbed, passerte jeg en halvfull østlending som kranglet i telefonen. Sikkert kjæresten… eller kanskje ikke nå lenger. Hverdagsdrama.

I går var jeg på besøk hos K igjen. Vi hadde egentlig planlagt å spise kyllingvinger og se på Oldboy, men siden de ikke hadde flere kyllingvinger igjen på Rema bortsett fra to kilos poser, så ble det kyllinglår istedenfor. Jeg brydde meg egentlig fint lite, så lenge hun var der.

Klokken tikket og takket og plutselig var den visst fredag formiddag. Det er en natt jeg med en hånd på hjertet og en hånd på hjernen (for hjertet har tross alt ingen funksjon bortsett fra å sprøte gugge rundt i systemet) aldri kommer til å glemme. Uten å gå noe særlig inn på hvorfor. Bruk fantasien. Vi sto nå iallefall ikke på snowboard. Selv om det sikkert også kunne vært artig.

I morra er det tid for nye sprell. Da er det kombinert innflyttningsfest, bursdag, og avskjedsparty nede i sentrum. Det går rykter om spritgelé, noe jeg ikke har prøvd ennå, så det blir sikkert festlig. Jeg regner med å befinne meg der en god stund før vi bestemmer oss for å oppsøke Den Gode Nabo igjen. Ikke alle selvfølgelig, men de viktige. Håper de har samme rødvin der som forrige gang. Det var saker.

Filmen "Wall-E" startet å rulle på norske kinoer i dag. Den har fått kjempekritikker og en 4′er i Aftenposten. Det er kun EN avis som skiller seg ut. Den skiller seg alltid ut. Og ikke på en positiv måte. Så til filmanmelderen i Stavanger Aftenblad:

HVA FAEN ER DET DU ER RUSA PÅ NÅR DU GÅR PÅ KINO!?

Vi snakker her om en person som presterer å gi oppkastet "Star Wars: The Clone Wars" (ikke no vondt om de gamle star wars filmene) en 5′er på terningen, men gir "Wall-E" en 2′er. Jeg har aller mest lyst til å kjøre ballene hans fast i ei skrustikke. Hvis det er en han… Jeg mener det er som å sammenligne krusedullene til en 4 åring med tilhørende neddrypp av snørr på arket opp mot et bilde som "Nattevakten". AAAAAAARGH!

*endofrant*

Det er rolig på Moholt sudentby i kveld. Det er selfølgelig alltid et par fyllehyl og litt klirring fra et vindu, men jeg ser på dette som en veldig rolig fredagskveld. Noe som passer meg bra, jeg skal nemlig fortsette å ikke gjøre en dritt. Stemning!

Dagens soundtrack er rett og slett genialt. Ferdig med det. ingen video desverre, men til slik musikk er videoer unødvendig.

Soundtrack: Morphine – The Night

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jah nemlig, for jeg er alltid litt småsyk, men det er oppi huet.

Nå er jeg derimot litt småsyk i halsen og litt mer en normalt i huet. Ubehagelig å svelge. Fryktelig plagsomt. Jeg skylder på K, hun hadde samme symptomer i forrige uke. Jeg tenker jeg sier at vi drakk av samme flaske. Det var nok derfor. Jah, det hørtes bra ut!

Jeg hadde heldigvis et par paracet i min litt for metroseksuelle toalettveske som jeg hev i meg på morraen så jeg skulle overleve en forelesning med ex.fac. Introduksjonsemnet i filmvitenskap går greit, for det er gøy, men ex.fac er jo til å sovne av, uansett hvor rar og kul foreleseren er. Jeg føler at han er mer bestefar som forteller historier enn universitetsfyr men det er vel kanskje like greit.

Nå føler jeg meg relativt tom i kroppen så jeg må nok gå de 15 fryktelig lange meterne bort til Bunnpris og handle inn en skikkelig studentmiddag. Knekkebrød duger ikke i dag. Det føles som om de voldtar strupehodet mitt med saks og glasskår. Det blir nok noe pasta aktig i dag ja, eller noe grøtete. Kanskje Spagetthi a la Capri. Det har tross alt mer til felles med grøt enn det har med spagetthi. Mulig jeg slår på stortromma og kjøper ferdig pasta bolognese fra Findus (ja dette er skjult reklame).

Jeg har ikke vært i Trondheim by lenge nok til å ha noe stamsted, men om noen måneder er det nok Den Gode Nabo. Det stedet er brilliant. Jeg mener, de har jukeboks! Hallo! To stykker tilogmed. Minst. Dessuten har de en god rødvin som heter Yellow Tail (tror jeg da, var ikke ved mine fulle fem i kjøpsøyeblikket) eller noe som fører til litt av hvert. Litt dyr, men hva kan man forvente på et utested. Ja jeg vet Mormors har billig vin, men de stenger tidlig. Kan vorse der da, det er jo nesten billigere enn i butikken.

Utenfor vinduet her er det masse utvekslingstudenter som prøver å spille badminton med liten kuling i kastene. Lykke til sier jeg bare. Badminton er egentlig ganske gøy, hvis det ikke blåser. En av få sportslige aktiviteter jeg liker. Sammen med bla innebandy. Anyway…

I morra har jeg forelesningsfri, så da skal jeg vel sløve litt, sykle ned til byen og møte K på jobben hennes. For det er nemlig artig. Så skal jeg se på "In the Valley of Elah" som er en fryktelig god film som jeg kjøpte på fredag, og etterpå det skal jeg se "There Will Be Blood" som også er en fryktelig god film jeg kjøpte på fredag. Film FILM!

Dagens soundtrack er fra det småpedofile plastikkmonsteret hvis musikk aldri blir umoderne. Som person er han utvilsom fucked up big time, men geez han lagde udødelig popmusikk.

Soundtrack: Michael Jackson – Dirty Diana

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var det søndag igjen. Kjedeligste dagen i uka. Tid for refleksjon.

Jeg er ute og vasser på dypt vann, for å  bruke et kunstnerisk uttrykk. På kun 2 uker har K klart å sjarmere meg til de grader. Så i skrivende tidspunkt er jeg relativt fortapt…ok da…jeg er veldig fortapt. Det er egentlig ganske merkerlig. Det er første personen det har skjedd med på flere år. Spot on!

Vi er ikke for like, og ikke for ulike. Likhet fører til kjedsomhet, ulikhet passer seg ikke. Midt i mellom. God stemning! Må jo tross alt ha noe å krangle vennskapelig om. Hun er avslappet, hun har humor, hun kan snakke om ting som mange andre jenter blir røde i toppen av. Hun er dessuten pen, og bruker en parfyme som har en mildt sagt interessant effekt på meg. Jeg husker ikke hva den heter. Noe innvikla rart noe.

Hun spiller også instrumenter. Opptil flere faktisk. Jeg spiller ikke selv, men det må være en slags forbannelse som hviler over meg. Samtlige jenter jeg har likt de siste 5 årene spiller instrumenter. Tilfeldigheter? Muligens.

Såh, som dere skjønner er jeg altså litt sånn yr og forfjamset for tiden. Jeg smiler bare jeg tenker på henne, og en hendelse for et par dager siden hjalp ikke i det hele tatt. Forelskelser er vel som å balansere på et tau over en kløft. Det kan gå begge veier. Bare med humøret istedenfor kroppen. Det blir enten happy times, eller så blir man smørt utover avgrunnen i en salig miks av innvoller, blod og brains. Stemning.

Her kommer jo da fortvilelse inn i bildet. K har kjæreste. På Østlandet. Langt borte. Jeg er for snill til å være med på å ødelegge forhold. Trodde jeg iallefall. Vi har nå snakket en del om ditt og datt, uten at jeg skal brette noe av det ut her.

Det er litt som på film egentlig. (man kan alltid trekke paraleller til film). Den ene jenta du liker kan du banne på er enten opptatt eller lesbisk.

For en person som meg selv som vanligvis tenker på alt mellom himmel og jord konstant 24 timer i døgnet er det litt rart å rette omtrent utelukkende all tankevirksomhet mot en person. Jeg kan ikke si hun ikke er verdt det, for hun er verdt det. Nå gleder jeg meg egentlig bare til å se henne igjen, krangle om hvilken Kubrick film som er best, ta et glass vin (okda, en flaske), prate om L sitt forsøk på å sjarmere M og slike ting.

Dagens soundtrack er en liten perle. I følge meg selv iallefall. Jeg syntes teksten er genial, og den passer på en måte inn litt sånn i situasjonen. Ikke no video til denne, så dere får nøye dere med et bilde.

Soundtrack: Katie Melua – It’s all in my head

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Yarrgh me hearties!

Det har nå gått over 2 uker siden jeg kom til Trondheim og ting går egentlig helt utmerket. Jeg klarer å kjøpe næringsrik mat selv, ikke bare godteri. Jeg har tilogmed klart å vaske tøy helt selv 2 ganger, noe som jo nesten må sies å være en slags milepæl i min personlige historie.

På Tirsdag var det tid for å utforske Trondheims uteliv ytterligere med en skikkelig bar til bar runde. Tilhengerfeste hadde planlagt alt. Han skulle ikke drikke noe særlig for det var tross alt forelesning og  filmvisning 08.15 på Onsdag morgen.Det gårnesten aldri som Tilhengerfeste planlegger.

Vi startet med ett lett og lystig vors i nærheten av Mikrobryggeriet før turen gikk ut i Trondheims gater. Frem og tilbake, frem og tilbake. Hvor var ølen billigst? det husker jeg ikke. I løpet av fadderuka har jeg blitt kjent med en grei frøken så vi tok følge hjemover i halv 3 tida etter over 6 timer på byen. Det endte med at jeg kræsja der siden det var åh så mye nærmere! 

Vi prata om alt fra godt kryddra kyllingvinger til alternativ sex og gamle filmer før begge måtte gi tapt for den pressende søvnen. Godnatt til de grader…i 2-3 timer anyway.

Klokken kvart over 7 hylte min gjenkjennelige Soilwork mobilalarm ut i rommet, og jeg har nesten aldri likt den sangen så dårlig, men jeg kom meg nå opp. En halv pakke Extra tyggis reddet munnen min fra å dø i sin egen fylleånde og jeg sa et eller annet intelligent "vi sees om 20 min" aktig til K, siden hun skulle ta bussen og jeg hadde sykkel.

Så der syklet jeg da, sånn halvveis edru helt fra Prinsen Kino til Dragvoll. Mye oppoverbakke! Det var sikkert fryktelig sundt, men det føltes ikke slik.

08.05 var jeg på Dragvoll og halte meg inn i auditorium D3. Alle som hadde orket å komme (imponerende mange) så på hverandre og flirte. Mange trøtte ansikter! Nå var det tid for film!

Dagens film var Alfred Hitchcock’s "Rear Window" med James Stewart og Grace Kelly. Hun er pen. Marilyn Monroe kan gå å legge seg. Det er en god film, men det var hardt å holde seg våken. Jeg har uansett sett den før, så det var ikke så farlig.

Etter filmen var det en forelesning som jeg så vidt overlevde selv om den var interessant nok. Da alt skolerelatert var over kom jeg med på sykkel og trillet ned til Moholt og omtrent rett oppi senga. Game over!

Ja, jeg har forresten kjøpt meg sykkel. Fryktelig praktisk, og jeg føler meg åh så kul og frisk og in og alt det der. Skikkelig stemning.

Dagens soundtrack er selvfølgelig sangen jeg har som alarmklokke på mobilen. Hard og brutal vekking. Det eneste som funker.

Soundtrack: Soilwork – Rejection Role

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da var man her igjen.

Etter snart en uke med uteliv, vorsing, grilling, og diverse sprell fikk Faddergruppe 3 Mediefag i dag en velfortjent pause. Det er fint med en pause av og til, selv om det man har pause fra er morro. Lommeboka mi trenger vel egentlig pausen mer enn huet mitt. den har vært svært så aktiv de siste dagene.

Jeg har konkludert med at det er mange koselige utesteder i Trondheim by. Samfunnet, Den Gode Nabo, Brukbar, Mormors, Lille London osv. Steder jeg sannsynligvis kommer til å vende tilbake til med jevne mellomrom.

Maten de siste ukene har stort sett bestått av lapskaus og spaghetti a’la capri (begge på boks), first price pytt i panne, knekkebrød med leverpostei eller makrell i tomat på tube og nudler. Jeg klager ikke. Jeg liker alt sammen, men jeg får vel prøve å variere litt mer sånn etterhvert. Skal tross alt være her en stund.

Folkene i faddergruppa mi er stort sett kule og lette å prate med. Det finnes unntak, men det er alltid noen som er kjedelige og melder seg ut. Skal vel noe til at ALLE i en gruppe på 25 er fantastiske.

Siden jeg har hviledag i dag gjorde jeg noe jeg ikke burde gjort i det hele tatt. Jeg gikk inn på nettet og leste på de forskjellige fagplanene over hva som var vurderingsgrunnlag i de forskjellige emnene og slikt. Dummeste jeg har gjort på lang tid! Jeg fant ut at vi skulle ha 2 semesteroppgaver på 8-10 sider før jul + andre mindre greier. Jeg hater hjemmeeksamen. Jeg hater den iallefall helt til jeg har lever den. Kan de ikke bare gi oss en god gammeldags skoleeksamen på 6 timer og så kan vi gå hjem etterpå?Oh well.. Den tid den sorg.

Jeg tror fyren i rommet ved siden av her på Eyes Wide Shut, for denne plingete pianomusikken kommer gjennom veggen her i ett sett og det har den gjort i over en time. 7 plong plong, repeat! Stanley Kubrick er oppskrytt. For all del, han har lagd noen veldig gode filmer, men han er ingen gud.

I morra har jeg første forelesning så det lir jo stas. det som ikke er fult så stas er at den begynner 08.15. Det er veldig tidlig for Herr Tilhengerfeste, men det skal vel gå. Om 25 minutter fra nuh er det dobbel episode av Miami Ink på Discovery Channel. Stemning! 

Dagens soundtrack er en småsnål sak med en kul beat og fancy video.

Soundtrack: Chromeo – Needy Girl

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Så da var jeg her. Jeg er godt i gang med å gjøre meg kjent i Trondheim. Det er definitivt en finere by enn Kristiansand. Det er helt klart.

Etter en relativt lang og ubekvem biltur kom jeg opp hit forrige Tirsdag. Det finnes vel strengt tatt ikke komfortable bilturer av vesentlig lengde, så jeg kunne egentlig utelatt å nevne at den var ukomfortabel. Samma det.

Etter noe om og men fant jeg ut at jeg bodde sammen med en fra Kamerun, en fra Korea og en fra Østerike. Jeg føler meg derfor riktig så internasjonal, og det går for det meste i engelsk. Noe jeg liker. Gratis muntlig øvelse er fine greier.

Dette er forresten mitt innlegg nummer 50, og det er jo ganske imponerende for en som meg selv, som egentlig ikke er alt for glad i å skrive frivillig. Med mindre jeg får betalt for det da selvfølgelig. Jeg har generelt vært flink til å gjøre ting jeg ikke liker i dee siste dagene. Ordne alt som har med skole å gjøre før skolen i det hele tatt har begynt, noe som definitivt er ny rekord.

I dag møtte jeg Cina nede i sentrum og vi vandret så rundt litt uten mål og mening. Jeg skulle egentlig kjøpe plakater og noe å ha skittentøy i, men så endte jeg opp med å ikke handle noen av delene, Nokså typisk egentlig. Jeg tror utslaget var at de ikke hadde "100 best movie quotes" posteren, og så ble alt liksom feil pga det.

I morra er det sånn kjempefestlig offisiell åpning av studieåret nede på Gløshaugen. Det er alltid så artig med dekanuser, og rektorer og slikt som skal preike om ditt og datt 90% av studentene egentlig driter i, men det skal vel være slik. Så er det buss opp til Dragvoll for å høre på enda flere folk som snakker og et par mindre festlige band. Jeg overlever nok. Det er tross alt også starten på fadderuka og sikkert masse bøll jeg finner mer givende.

Noe jeg finner facinerende ved Trondheim er at det er Bunnpris butikker over pokkers alt. Jeg er overbevist om at det er en eller annen form for skjult invasjon, og at Trondheim er ground zero. Bunnpris infiltrerer samfunnet! Jeg er samtidig glad for at det ligger en Bunnpris 15 meter fra døra så jeg slipper å dra på polarekspedisjon hver gang jeg vil ha litt mat på vinteren.

Det var det for i dag tenker jeg. Forvent mindre fyldige rapporter fra ting som skjer fremover! 

Dagens soundtrack må jeg jo heller ikke glemme. Siden jeg nå er halvveis trønder hadde det vært fristende å putte opp noe av Åge, eller kanskje E6 med DDE. Det skal jeg derimot ikke gjøre. Det jeg skal putte opp er allikevel nokså utypisk meg. Denne går hjem til noen hvis navn ikke nevnes. Enjoy!

Soundtrack: Kanye West feat. Chris Martin – Homecoming

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jess, har hatt meg en god ferie fra alt som heter blogging, blogghor, syting, klaging, diskusjoner, smykker, katter, anorektikere, selvmordskanditater, gjeldsslaver og narkomane. Det var nødvendig for den stakkars hjernen min.

Nå er jeg derimot nesten tilbake. Den neste uken blir preget av flytting, i og med at tiden er inne for at jeg skal trønderiseres. Trondheim here I come liksom! Eller noe i den duren… Så i og med at jeg da flytter blir det nok en litt treg bloggstart, men så snart skolen begynner får jeg nok av ting å klage over jeg også. Så det blir stemning.

Forrige uke en gang var jeg og et par kjente på fjelltur og lekte ekte nordmenn. Jeg husker ikke helt hvilke dager det var. Jeg har null kontroll i ferien. Vi trasket rundt på fjellene over den vakre lysefjorden og hørte på tyske og britiske turister som syntes at alt var underbar og  wonderful, og noen østeruopeere som sa et lang ord. Det betydde sikker at det var fint. Jeg kan ikke si jeg var uenig. Det var fint! 

Det var fryktelig varmt oppe i høyden. Eller det er vel egentlig ikke så forferdelig høyt. Samma det! Det var varmt! 25 grader, og jeg ble til de grader solbrent ettersom jeg misliker klissete solkrem. På bildet her ser vi E og T. Mangler bare en Kvikk Lunsj i dette bildet!

Lysefjorden. Vi prøve å skrike til fyren nedi den båten der men det funka dårlig. Det eneste vi oppnådde var at en gruppe briter så rart på oss. Vel, vi oppnådde i det minste noe!

Jeg chiller på tuppen av en stup ting. Hadde det ikke vært for at det var 900 meter rett ned kunne jeg nesten ha sovna der. Det var behagelig nok.

Her bada vi etter en lang og varm dag i fjellet. Jeg vil ikke påstå det var direkte varmt, men det var vel ok til å være i Norge.

I kveldinga var det tid for grillings på verdens minste engangsgriller. Hadde vel ikke skada å lage dem litt større. Godt smakte det nå, selv om ting ble svidd, og selv om E med vilje mista en kvart pose smørbukk oppi den ene grillen. Happy times!

Dagens soundtrack er brilliant. En av de mest begavede stemmene i Norge. Jeg er uvanlig norsk i dag føler jeg. Enjoy!

Soundtrack: Helene Bøksle – Heiemo og Nykkjen (trad.folk)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja

Tips oss hvis dette innlegget er upassende