Hva faen er greia med Twitter egentlig? Kjendisene har gjort Twitter populært, og alle andre har bare kasta seg etter. Twitter er bare tragisk. Twitter er omtrent en isolert utgave av statusoppdateringer på Facebook. Bortsett fra at de på Twitter blir spammet hele dagen. Det er så uangripelig uinterressant! “Jeg går ned trappa nå”. Javel, fint for deg da. Det værste er at folk har begynt å komme med viktige kunngjøringer på Twitter i form av diverse kryptiske beskjeder. Kan noen gi meg en ting Twitter gjør som ingen andre gjør? Det er som SMS, bare på internett. Ja, ok, men folk som sitter og “tazter” hele dagen på SMS er også tragisk. Jeg er den størtste nerden på VGB og jeg mener Twitter er tragisk. TRAGISK! Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har aldri hatt en Twitter account, og jeg har aldri vært inne på Twitter, men jeg har lest om det på wikipedia, så jeg er bedre enn deg.

Madammen min er syk, og jeg lurer på om jeg er på vei til å bli det også. Jeg vil helst ikek bli syk nå. Jeg liker å bli syk så det passer med en ny spillrelease, så jeg kan bruke tida som syk til noe voldsomt fornuftig, nemlig spille. Det kommer ikke noe spennende før 14. september, så hadde vært kjedelig å bli syk nå. Jepp. Sykdom får en virkelig til å innse hvor behagelig det er å være frisk. Jaja.

“Jeg logger av VGB nå, må ha meg noe å drikke” Tweet tweet!

Soundtrack: Deadmau5 – Strobe

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Selve dagen i dag har jeg ikke benyttet til noe særlig annet enn å slappe av. Festlighetene får komme litt utover nå til uka. Jeg har aldri vært den som feirer meg selv noe voldsomt. Det er ikke min stil. Jeg har nettopp sett på “Gudfaren” igjen. Det var 7 år siden sist jeg så den, så det var på tide. Det er litt sånn mer min stil. I’m gonna make him an offer he can’t refuse liksom. Det er også morsomt å se alle gamlefolka i Hollywood som unge fjotter. Spesielt Robert De Niro i Gudfaren del. II er ultravittig. Det eneste jeg ikek skjønner er romantiseringen av den italienske landsbygda. Det ser jo ikke romantisk ut, det ser ultradull ut! Jaja, hver sin smak I guess. Tradisjoner og alt det der.

Det er morsomt å gå å kikke i DVD hyllene på diverse butikker. Det er så utrolig mange retarda salgstriks stempla på coverne. “Director’s Cut” spesielt blir brukt i hytt og gevær uten at utgiverne ser ut til å vite hva det betyr. Du ser liksom filmen og finner ut at det er akkurat samme utgaven som gikk på kino. Hmm? “Extended” blir også mye brukt. Selv om det bare dreier seg om 30 sekunder – 3 minutter så er det “Special Extended Edition”. Det mest brukte på grøssere og pupertale fjortissfilmer er “Unrated Edition”, det betyr bare at MPAA i USA ikke har gitt en rating til filmen etter den kom på DVD. Det gjør tydeligvis at den er skumlere eller inneholder mer pupper i følge utgiveren.

I morra (eller teknisk sett er det vel i dag) skal man ned til moderen og faderen på familieselskap. Det er sånn selskap med kaker og familiemedlemmer som tar med seg forutsigbare konvolutter med forutsigbare beløp penger i. Det sier man jo selvsagt ikke nei takk til. Man vet hva man kommer til, og jeg er en av dem som faktisk liker slike selskapeligheter, så lenge jeg ikke må gå i dress, og det må jeg ikke. Min familie er nemlig stort sett ikke av den plagsomme sorten. Vi er litt sånn mafia. Vi tar vare på hverandre liksom. Forskjellen er vel at Onkel Marting ikke skyter folk og dumper dem i byfjorden når han sier han må ut en tur. Og pappa bestikker ikke utenriksministeren med dyre tepper og sånn. Neida, vi er cirka ganske normale. Bortsett fra meg da. Jeg er jo noe skrudd i hue. Iallefall i et år til.

Jeg drakk cola i dag, den var god. Også melkesjokolade som hadde ligget i frysen. Da er den bedre. Den er ikke sånn mushy og setter seg i ganen og sånn. Jeg trenger ikke brunostkvaliteter i sjokoladen min.

Soundtrack: Probot – Shake Your Blood

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil påstå det å drikke cola er en utmerket måte å starte dagen på, særlig når man ikke har lagt seg ennå. En boks med Burn eller Red Bull hadde definitivt vært bedre, men jeg orker ikke karre meg de 70 meterne bort til ICA som en zombie dratt rett ut av Night of the Living Dead. Det er meget lite fristende, og Kristiansand slipper alt styret med karantene, smittevern, og atomvåpen. Holder meg her i stolen inntil videre iallefall. Jeg har fått dilla på beef jerky. Det er skikkelig cowboymat, og jeg er cirka minst cowboy i hele verden ,men det er kembodigg allikevel. Tørket kjøtt appelerer til urmennesket i meg. Mangler bare et spyd og store buskete øyenbryn så er jeg der.

Ok, så jeg bor da altså i den delen av Kristiansand som heter posebyen. Der bor jeg i et bygg med flere leiligheter. Dette er en gamme bygning i tre. Ja, sånn som brenner vet dere. Alle leilghetene har samme brannvarslingssytem, noe som jo er ganske praktisk hvis det begynner å brenne. Det er dermed ikke fullt så praktisk de 3 gangene i uka den jævelen av en full islending jeg har til nabo kommer hjem midt på natta og finner ut at han skal steike ting uten å slå på vifta. Resultatet er at brannvarsleren går amok, og dette er ikke en sånn snill brannvarsler som synger “Nå brenner det, vennligst gå ut døra”. Neida! Min brannvarsler heller noe mer mot “KOM DEG OPP FOR HELVETTE! DET ER 3. VERDENSKRIG! VI BLIR BOMBA!!” Jeg ligger da urørlig i senga, ser opp i taket, og tenker intenst på personer som blir skvisa i sånne bilpresser. Det hjelper tror jeg. Mot irritasjonen liksom. Ja.

Jeg er forøvrig møkk lei politikere som blogger. HerreGUD å kjedelig! Som om vi ikke får nok av det alle andre steder. Alle lover ditt, og skjeller ut datt, og snakker om ting de ikke har peiling på. Politikere bør ha andre yrker i tillegg så de vet hva de snakker om. En som driver med utdanningspolitikk bør være lærer. SAMTIDIG! Ikke for 30 år siden… Og de politikerbloggene ser så kjedelige ut også. Du klikker deg inn på dem også bare får du annfall av å se på dem. Ja det var en dårlig setning, med vilje. Fordi det hørtes kult ut.

Hvorfor finnes det cola uten sukker? Det er som vin uten alkohol.

Soundtrack: Lisa Ekdahl – Vem Vet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det første jeg gjorde da jeg returnerte til Kristiansand sånn for et års tid siden var å begynne å jobbe på Telenor igjen. Ikke som selger denne gangen heldigvis. Jeg jobbet på 09000 mobilsupport. Det lå nokså naturlig for meg siden jeg er teknologisk interessert og nerd og geek og sånn. Jeg har over 40.000 kundesamtaler, og rundt 90% av de jeg snakket med fornøyd eller veldig fornøyd med servicen (i følge datasytsemet som tar imot tilbakemeldiger iallefall). Det betyr at jeg kan mer om mobiltelefoner enn deg. Sånn er det bare.

Det året jeg jobbet der mistet jeg delivs tilliten til mennesket som intelligent vesen. Jeg fikk utrolig, UTROLIG mange dumme henvendelser. Men i og med at de var såpass dumme var det også lette å svare på. Det var ikke de dumme henvendelsene som gjorde meg gal. Det som gjorde meg gal var folk som ville kjøpe iPhone. Folk som absoulutt ville ha den telefonen, men som aldri skulle så mye som tatt i en. Menn på 60 som ville ha iPhone fordi sønnen sa at de burde ha det. Javel, sønnen din er en jævla designfreak som ikke har peiling på hva som passer for deg! “Kan iPhone sende SMS?” Selvfølgelig kan den sende SMS! “Åja, men da tror jeg at jeg vil ha en sånn en.” Jævla suppehuer!

80% av de som har iPhone bruker ikke mer enn 10% av funksjonene. Så hva faen skal de med en iPhone? Jeg vet hva de skal. De skal legge den på bordet så alle vennene kan se på den og si “Oooo, har du iPhone?” Vel da skal jeg si deg noe, du er ikke unik whatsoever. Nesten alle har iPhone. Det er nesten standard å ha den telefonen. Jeg kan også fortelel deg at 50% av det du betalte for den var bortkasta, siden det finnes telefoner til halve prisen som er like gode og har flere funksjoner. Problemet er at de ikke er hvite, også har de ikke sånn eplemerke på seg, så da er de jo egentlig ubrukelige. De kan ikke ligge på bordet og imponere vennene dine, så hva er da vitsen.

iPhone er en god telefon for en liten del av befolkningene som har bruk for funksjonene den tilbyr, men den er fortsatt sinnsykt overpriset. Resten av befolkningen hadde hatt det like bra eller bedre med noe langt billigere. Også har du en liten andel som trenger noe mer avansert da, men de snakker vi ikke om for de har ikke no liv. De farter rundt og trykker, og mailer, og tjener masse penger, og ser på aksjer, og snakker i handsfree 24-7, og ser dumme ut. Jeg vet hva du kommer til å si nå. Du kommer til å si at iPhone er den beste telefonen i verden, selv om du antakeligvis bare har prøvd en 4-5 stykker. Men den må jo være den beste i verden, DU har jo brukt penger på den. Masse penger!

Nå kan du få lov til å sitte å trykke mer mens du hører på dagens soundtrack.

Soundtrack: Eluveitie – Calling the Rain

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg fikk summet meg til å se “The Karate Kid” her om dagen. Det å avkommet til Will Smith løpe rundt i Kina med gutteproblemene sine var sånnsett en relativt fornøyelig affære. Helt grei underholdning. Men det skal sies at jeg har et STORT problem med tittelen på filmen. DET ER IKKE ET SNEV AV KARATE I DEN! Det er Kung fu! De sier det tilogmed i filmen. Filmpolitiet i Kina har overraskende nok oppfattet dette, så derfor heter den “The Kung Fu Kid” i Kina. Kinseserne har selvfølgelig kuttet ut alle scenene som får folk fra Kina til å se slemme ut, men annet var jo ikke å forvente. Harald Zwart har i det minste klart å lage en film jeg klarer å se på. Det har han ikke gjort siden “One Night at McCool’s”, og det er en stund siden.

Kontorstilen min er død. Jeg har offisielt sittet den ihjel. Det er en sånn solid plastikkting på bunnen av stolen som holder den derre metalpinnen på plass. Den har jeg ruglet i stykker. Så kanskje den ikke var så solid allikevel. Resultatet er at stolen min nå oppfører seg mer son en fornøyelsespark-attraksjon enn en stol. Dårlig deal. Jeg sitter derfor nå i et hagemøbel med et teppe oppi. For en nerd er dette nesten synonymt med…et eller annet veldig tragisk. Jeg eier ikke fantasi akkurat nå. Jeg sitter bare og ser olmt på stolen som har støttet meg gjennom 5 år. Mytteri, det er det det er!

Hvorfor er det forresten slik at 70% av alle ostehøvler som eksisterer i dette landet er helt totalt forjævla ubrukelige? Enten skjærer de noen flimsete flak, eller så prøver de å grave frem noe fra midt i osten et sted. Jeg blir litt oppgitt. Mens jeg på brutalt vis lemlester en Norvegia med en av nevnte ostehøvler kan dere høre på dagens soundtrack. Det er en funky brain invader som egentlig er ganske utypisk meg. Men den er FUNKY!

Soundtrack: Alphabeat – The Spell

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Den store forskjellen ligger egentlig bare i overskriftene på bladet. Se for deg et bilde av en halvnaken/naken Lene Nystrøm på en forside. Damebladets overskrift ville vært noe sånn som “LENE – Om eksteskapet, filmkarrieren, plastisk kirurgi, og Aqua”. Jeg fant det på helt selv. Det er sant. Mannebladets overskrift derimot ville typisk vært “AQUA-LENE VISER ALT – Jeg kunne godt tenke meg en trekant”. Damer, damer, damer, over alt. Ikke at jeg klager, for all del. Jeg har ingenting imot det, men det må jo bety at menn generelt er mindre interessante. De eneste bladene med menn på coveret av og til er sånn typisk Se og Hør og sånn, men da dreier det seg om Finn Kalvig på fylla, eller Robbie Williams som har slutta å drikke for 8′ende gang, eller noe i den duren. De bildene er jo mindre flatterende…

Fjortisser er forresten skumle. De hyler og skriker på bussen, og snakker om sex som om de hadde vært sexologer i 15 år, selv om 80% av dem sikkert ikke har debutert en gang. Spesielt jentene egentlig. Fjortissjenter er opptatt av mote og sånn. Mote og sånn innebærer stort sett klær de ikke har råd til. Noen av disse fjortissjentene begynner å blogge, og vi ender opp med diverse fenomen, som feks Voe. Voe er det beste eksempelet. Voe har over 50.000 leser hver dag, det er skumle greier. Media er som kjent den fjerde statsmakt, og bloggerne er i følge medieforskerne på vei til å bli den femte. Det lover ikke bra for Norge, siden Norges blogg”elite” stort sett består av fjortissjenter som tar bilder av seg selv i hagen, og om hvor gøy det var på H&M i går. Jeg sier ikke at min blogg er noe bedre, selv om den sikkert er det, men jeg har ikke 50.000 lesere hver dag. Det verste er egentlig at Voe gjesteforelser på en eller annen skole. Bare fordi hun har mange lesere betyr ikke det at hun har peil. Er vel en eller annen pengekåt far som styrer greiene i bakgrunnen anyway. Jaja. Voe som statsminister 2030!

Tilbake til menn og sånn. Tenk på det. Hvor mange “nyheter” handler om menn? De gangene de handler om menn, så går det en uke så kommer det en spinn off fra den opprinnelige historien, og den handler om kvinner. “Ashley Cole helt for England!!” En uke går. “Ashley Coles hemmelige elskerinne snakker ut”. Fy faen, nå høres jeg ut som en som er skikkelig opptatt av likestilling og synger sanger utenfor stortinget og sånn. Brenn boxershortsen for helvette!

Her i sta fant jeg en boks med Nugatti som var nesten tom, så jeg spiste resten med skje. Det er 8,5% nøtter i Nugatti. Jeg syntes de skal lansere en ny Nugatti med OMEGA-3 og 17% nøtter. “NY Nugatti! Nå med OMEGA-3 og 100% flere nøtter!” Hørtes ikke det sunt og stas ut og sånn? Nå skal jeg være mannemann og se på et fiskeprogram. Dere kan høre på tøffedamen i dagens soundtrack.

Soundtrack: Animal Alpha – Bundy

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Såh, for sånn cirka 2 år siden rablet jeg ned masse dilldall her på VGB om hvor bra det var i Trondheim, og hvor greit det var på skolen, og at jeg fikk meg kjæreste. Jeg var så blid og fornøyd atte! Jeg levde et liv i sus og dus på de usle kronene man “får” fra Lånekassen. Nedbetaling ferdig i 2030, ja takk for den. Så for å gjøre en ganske lang, noe komplisert, og forferdelig uinteressant historie kort:

Jeg ga faen i Trondheim, jeg ga faen i skolen, og jeg dro med meg kjæresten til Kristiansand. Tredje avbrutte studiet på få år. Jeg er en gud når det kommer til å tenke gjennom ting.

For rundt 2 timer siden kom jeg i hva man kan kalle reflektiv modus. Jeg gjør ofte det etter å ha spillt WoW i eks antall timer, sett 2 middels gode filmer og en halv episode av River Monsters på Animal Planet. Det vil si, jeg så den ikke på Animal Planet, for jeg lasted den ned. Men det sto Animal Planet oppe i hjørnet, så jeg later som. Jeg har nemlig ikke TV i denne vakre leiligheten midt i Kristiansand sentrum. Eller, jeg har 2 tv’er, men gidder ikke betale for kanaler. Hvorfor ikke? Fordi 99% av alt som går på TV er no møl. Men altså, jeg kom i reflektiv modus og tenkte jeg skulle kikke innom VGB, for det virket som en voldsomt middelmodig ide. Det som skjedde da jeg logget inn var at jeg ble truffet av en stor vegg med “å faen da”.

Konvertering til Wordpress. Jammen! Argh! Jeg dillet og dallet en 20 minutters tid med ting som er 3000 ganger mer komplisert enn de trenger å være, sånn at den tidligere ultrafjonge bloggen min ikke lenger så ut som noe den ikke skulle se ut som. Så mekket jeg et banner på 30 sekunder som ser sånn passe “jeg er kul og minimalistisk” ut, og slang det opp på toppen her. DETTE er starten på et nytt eventyr! (hvis han gidder.)

Jeg husker fortsatt noen av folkene her inne, men jeg vet ikke om de fortsatt er her. Jeg vet at Isdronningen holder stand. Jeg er totally creepy stalker guy. Jepp.

I god gammel tradisjon…

Dagens soundtrack er tilbake.

Soundtrack: Pendulum – Propane Nightmares

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sto nede på Gamestop på Trondheim Torg som jeg ofte gjør og browset gjennom diverse ting og tang i hyllene. Plutselig løper det en liten unge forbi meg i ekstase. Han løper mot Playstation spillene og roper ut "Mamma, mamma, kan jeg få et spill!?" Moren ser sløvt ned på playstationspillene og sier "Nei, du blir bare dum og stygg av å spille tv-spill."

KLIKK!

Alt blodet mitt forvandles til syre i løpet av 0,01 sekund, hjernen koker, fingrene skjelver, pupillene dirrer. Dum og stygg? DUM OG STYGG!? Jævlig bra kommentar fra et kvinnfolk som ser mest ut som en flodhest etter et ublidt møte med en 18-hjuls trailer. Dum og stygg? Du er faenmeg stereotypen på jenta som dumpa etter grunnskolen, begynte å jobbe på ICA og ble gravid da du var 18 før du så la på deg 40 kilo på et par år! Dum og stygg!? AAAAARGH!

Jeg har spillt spill siden jeg var 5-6 år gammel. Jeg har spillt MYE. Jeg anser meg ikke som dum og stygg. Jeg kan garantere deg at om jeg ikke hadde spillt hadde jeg vært 1000 hakk dårligere i engelsk, jeg hadde vært mer aggressiv, jeg hadde hatt dårligere estetisk sans, jeg hadde definitivt ikke hatt en like morsom barndom, og jeg hadde DEFINITIVT blitt ennå mer irritert over den idiotiske kommentaren din og kakka deg i huet med noe hardt. La barn få spille hvis de vil spille for helvette! Riktignok i moderate mengder opptil 14-15 års alderen. Moderate mengder er IKKE 1 time om dagen! Det er lusent…

End of rant

Sånn det var dagens utblåsning. Over til noe langt hyggeligere. Siden sist har meg og K blitt kjærester sånn på ordentlig og ikke bare på liksom. Det er offisielt og slikt. Stemning! Det var muligens det mest romantiske øyeblikket ever. To trange seter på nattoget fra Oslo til Trondheim. Det er sånne ting man husker. Mye bedre enn hvis det hadde vært på en eller annen fancy restaurant med høytidelig stemning. Det er bare en stor klisje. Jeg elsker å være sammen med henne. Hun er best. Rett og slett! Uten å skrive en lang avhandlig om hvorfor…

Forrige helg var jeg hjemme i Kristiansand en liten tur for å hente en del ting jeg ikek fikk med på første turen opp hit. Blant annet PLAYSTATION’en (3)!! Frakken min, et par boots, noen CD’er og litt andre småting. Så nå har jeg det meste her oppe, og det er staslig.

Skolemessig er vi inne i perioder i filmhistorien. Italiensk neo-realisme, tysk ekspresjonisme etc. Det er spennende nok, men jeg er mest interessert i film etter 1970, så jeg gleder meg til vi kommer til den biten. Jepp, det var egentlig alt for i dag.

Dagens soundtrack er bare pure dødsfett. Skrik, syng, skrik litt mer! 

Soundtrack: In Flames – The Quiet Place

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har vært nokså opptatt den siste tiden, selv om jeg egentlig ikke har vært det i det hele tatt. Greia er vel egentlig at jeg ikke har blitt noe mindre oppslukt i K siden forrige gang jeg skrev noe her. Det er vel heller motsatt. Jeg vasser rundt i en evig stor sørpe av forelskelse. Jeg hadde nesten glemt at man kunne like noen så godt. Når jeg er med henne føles det som om å være i himmelen, selv om det egentlig blir et litt teit bilde i og med at jeg ikke er kristen. Dessuten tror jeg himmelen er mindre behagelig sånn rent fysisk. Lav konsentrasjon av O2 og bikkjekaldt. Hvem faen vil leve der for evig? Himmelen høres likevel bedre ut enn å sammenligne med en plass jeg liker å være. "Når jeg er med K føles det som jeg er på Virgin Megastore!" Klinger liksom ikke like bra…dessuten er det mye bedre å være med K enn å være på Virgin.

Den relativt sunne studentdietten jeg hadde i starten av oppholdet her i Trondheim har blitt mer eller mindre forkastet. Den siste uka har jeg levd på cheesburgere fra McDonalds, calzone fra 7Eleven, coco pops frokostblanding, snickers, og andre minne sunne ting. Egentlig litt digg, men ikke spesielt økonomisk, så jeg må nok roe meg ned litt og gå delvis tilbake til knekkebrødene og makrell i tomat på tube. Dårlig stemning.

K har vært syk de siste par dagene. Hun beskrev symptomene for meg, og vips et par timer etter hadde jeg de samme symptomene. Merkelige greier det der. Så nå er jeg vel det man kan kalle frivillig syk. Jeg kunne jo holdt meg totalt unna henne, men det er jo stein stokk umulig.

Det er faktisk nesten litt koselig å være syk sammen. Selv om selve sykdommen suger banan. Ligge i den heftig store senga til K og glane på "Californication", drikke Ricola te, og ellers ikke gjøre så sykt mye annet. Ok da, vi sto litt på snowboard også.

På Lørdag var meg og K på samfunnet sammen med M og så på Major Parkinson konsert. De var ganske så gode live, men lyden var litt feilinnstillt så det ble litt sånn gromsete. Dessuten er ikke "Knaus" den beste scenen på samfunnet, men det var stas nok. Bortsett fra at det var helvetes varmt der og at vi holdt på å få infarkt da konserten var ferdig.

På vei hjem fra Samfunnet møtte vi på L som er kjæresten til M. Han var like sørpe dritings som jeg er sørpe forelska…ok kanskje ikke så ille. Anyway. Han proklamerte over hele Trondheim sentrum at "I LOVE THE COCK!", før han etterpå konkluderte med an vann var for lesber og konjakk for mannfolk… deretter tok han seg en diger slurk vann før M og L fikk dratt seg hjemover. Staslig.

Tidligere nevnte "Californication" er forøvrig en genial serie som nettopp har kommet ut i sesong 1 box-set. Serien har gått på TV2, men fikk ikke den oppmerksomheten den fortjente. Genial serie! Plukk den opp og le.

Dagens soundtrack er fra de samme som spillte på Samfunnet. Enjoy!

Soundtrack: Major Parkinson – Death in the Candystore

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Faen da, jeg hater når de ikke er stive. De er så vanskelige å putte inn i ovnen da" sa jeg lettere oppgitt. Jeg blir tross alt oppgitt over de minste ting.

"Ting som ikke er stive er stort sett vanskelige å putte inn" kom det nøytralt fra K i beste Knut Nærum stil før hun så på meg.

Latterkrampe. Jeg tenkte koffert med en gang hun sa det, og hun sa det nok fordi hun tenkte koffert. Jeg lo, og lo, og armen min gjorde helvetes vondt, og da lo jeg ennå mer. Jeg ler nemlig alltid av meg selv når jeg er krøpling. Så nå spør du vel deg selv hvorfor armen min gjorde helvettes vondt og hvorfor jeg omtaler meg selv som krøpling. Den historien kommer nå.

K hadde dratt på jobb, og etter mye om og men klarte jeg også å dra meg opp av senga. Dette var tidligere samme dag forresten. Jeg fikk fryktelig lyst på en dobbel cheesburger fra McDonalds (ikke spør hvorfor), så jeg kasta meg på sykkelen og duret ned mot torget. Jeg var fryktelig opptatt av noe jeg ikke husker og glemte å se på veien, så hjulet satte seg plutselig litt sånn fast i en slags sprekk, styret vrei seg og jeg fløy totally på trynet. Reiste meg øyeblikkelig og anet fred og ingen fare, vrei styret tilbake, syklet 20 meter og besvimte som en annen dust. Stemning.

Våknet av at en fyr som hadde gått bak meg rista i meg og spurte om det gikk bra. "Jada, jeg tror det" sa jeg som den sta hesten jeg er. Reiste meg opp, tok en tyggis fra lomma…og besvimte igjen. Da jeg våknet hadde fyren ringt ambulanse. Inn med meg, oksygen opp i nesa. Forfriskende! Nå var jeg egentlig helt fin i hodet igjen, så nå begynte jeg å merke andre ting. Armen begynte å gjøre helvettes vondt. Jeg hadde landet på albuen, og kakket hodet litt nedi. Uten hjelm selvfølgelig. Det ser jo ikke noe kult ut…

På sykehuset/legevakten konstaterte de lett hjernerystelse, men ikke noe brudd i armen. Den var bare (er fortsatt) fryktelig hoven og totalt ubrukelig, Det begynner å hjelpe nå, men i hele går var jeg til de grader krøpling og følte meg relativt patetisk. Noe som fører til at jeg ler, noe som fører til ennå mer smerte. Ond sirkel det der.

Jeg fikk beskjed av legemannen om at jeg måtte være under tilsyn i 24 timer, og vekkes 2 ganger i løpet av natten for å sjekke at jeg ikke var død eller no. Så da ble det tilbake til K igjen, noe som jo var fryktelig koselig. Selv med most arm og lett hjernerystelse. Hun er så snill!

Nå har jeg kommet meg hjem og sitter med en Daim balltopp is, mens jeg digger til random musikk og håper at armen skal bli ennå bedre til i morra. Jeg hater når jeg er krøplete og alt tar lang tid. Jaja, det var i det minste min første tur i ambulanse, så det var jo fryktelig artig. Oksygen var digg.

Dagens soundtrack har samme tittel som hånda mi hadde i går da den var rød og hoven. Den er dessuten dritkul. Jah!

Soundtrack: Nick Cave & The Bad Seeds – Red Right Hand

Tips oss hvis dette innlegget er upassende