Jeg får innlede med å beklage mitt fravær den siste måneden, men livet har rett og slett vært upåklagelig, så jeg har ikke hatt noe å syte, banne og steike over. Inntil for et par dager siden…
Jeg sto nede på Gamestop på Trondheim Torg som jeg ofte gjør og browset gjennom diverse ting og tang i hyllene. Plutselig løper det en liten unge forbi meg i ekstase. Han løper mot Playstation spillene og roper ut "Mamma, mamma, kan jeg få et spill!?" Moren ser sløvt ned på playstationspillene og sier "Nei, du blir bare dum og stygg av å spille tv-spill."
KLIKK!
Alt blodet mitt forvandles til syre i løpet av 0,01 sekund, hjernen koker, fingrene skjelver, pupillene dirrer. Dum og stygg? DUM OG STYGG!? Jævlig bra kommentar fra et kvinnfolk som ser mest ut som en flodhest etter et ublidt møte med en 18-hjuls trailer. Dum og stygg? Du er faenmeg stereotypen på jenta som dumpa etter grunnskolen, begynte å jobbe på ICA og ble gravid da du var 18 før du så la på deg 40 kilo på et par år! Dum og stygg!? AAAAARGH!
Jeg har spillt spill siden jeg var 5-6 år gammel. Jeg har spillt MYE. Jeg anser meg ikke som dum og stygg. Jeg kan garantere deg at om jeg ikke hadde spillt hadde jeg vært 1000 hakk dårligere i engelsk, jeg hadde vært mer aggressiv, jeg hadde hatt dårligere estetisk sans, jeg hadde definitivt ikke hatt en like morsom barndom, og jeg hadde DEFINITIVT blitt ennå mer irritert over den idiotiske kommentaren din og kakka deg i huet med noe hardt. La barn få spille hvis de vil spille for helvette! Riktignok i moderate mengder opptil 14-15 års alderen. Moderate mengder er IKKE 1 time om dagen! Det er lusent…
End of rant
Sånn det var dagens utblåsning. Over til noe langt hyggeligere. Siden sist har meg og K blitt kjærester sånn på ordentlig og ikke bare på liksom. Det er offisielt og slikt. Stemning! Det var muligens det mest romantiske øyeblikket ever. To trange seter på nattoget fra Oslo til Trondheim. Det er sånne ting man husker. Mye bedre enn hvis det hadde vært på en eller annen fancy restaurant med høytidelig stemning. Det er bare en stor klisje. Jeg elsker å være sammen med henne. Hun er best. Rett og slett! Uten å skrive en lang avhandlig om hvorfor…
Forrige helg var jeg hjemme i Kristiansand en liten tur for å hente en del ting jeg ikek fikk med på første turen opp hit. Blant annet PLAYSTATION’en (3)!! Frakken min, et par boots, noen CD’er og litt andre småting. Så nå har jeg det meste her oppe, og det er staslig.
Skolemessig er vi inne i perioder i filmhistorien. Italiensk neo-realisme, tysk ekspresjonisme etc. Det er spennende nok, men jeg er mest interessert i film etter 1970, så jeg gleder meg til vi kommer til den biten. Jepp, det var egentlig alt for i dag.
Dagens soundtrack er bare pure dødsfett. Skrik, syng, skrik litt mer!
Soundtrack: In Flames – The Quiet Place
