"Gi en presentasjon av dokumentarfilmhistoriens første fase. Knytt også an til begrepet representasjonsformer fra pensum"

Jah, for slik lyder oppgaveteksten nemlig. Det var forsåvidt helt greit. Det var ikke det jeg hadde håpet på, men det var slett ikke så værst. Første fase er da fra dokumentarfilmens spede begynnelse til ca. 1950, så vet dere det. Noe dypere enn det skal jeg ikke gå her, for det er nemlig tilå sovne av hvis man ikke har interesse for det.

48 timer med forberedelse følger, men kjenner jeg meg rett blir relativt få av dem brukt til forberedelse. Tar en økt i morra og så ferdig med det. Det hele er egentlig nokså umotiverende, i og med at jeg er i det man kalle feriemodus og har vært det i flere uker allerede. Det går greit uansett! Har aldri hatt noen frykt for muntlig eksamen… med mindre det er matte, men det er jeg heldigvis ferdig med for lenge siden.

Onsdag klokken 13.00 blir jeg grillet!

Siden vi er inne på grilling. Hva er greia med sånn avansert grilling? Grilling skal være delvis primitivt, og maten skal være litt svidd. Disse amerikanske megagrillene med molekylærbaserte reaktordreven undervarme og hybridinnsprøytning av grillgass i øvre forbrenningssektor er jo totalt sjarmløse! Hva er poenget med grilling når grillen er mer avansert enn kjøkkenet på en middels restaurant? I USA har jo grillen stort sett samme funksjon som dyre sportsbiler. Penisforlenger deluxe! Det er aller best om terassen holder på å bryte sammen pga vekten til grillen og den skal minst være 4 menter brei, så det så.

Tønnegriller er best. Et oljefat delt i to med ei rist oppå. Stemning! Engangsgriller er også litt kos, men varmen har en tendens til å samle seg på midten, så det bare er 2 pølser enner en halv t-bone steik som får optimal varme. Å steike en t-bone på engangsgrill er egentlig dødfødt i utgangspunktet. Det ender med at fett renner og ting tar fyr og jentene skriker og guttene slokker.

På Torsdag skal det grilles i Høvåg. Da er det avslutningsfets for den geniale klassen vår hos en av lærerne. Det blir stemning. Fint vær meldt og greier. Rapport kommer vel på et senere tidspunkt. Kanskje tilogmed bilder hvis jeg orker, noe sannsynligheten for at jeg ikke gjør er relativt stor. Jah

Dagens soundtrack er i andre enden av skalaen i forhold til å i går. I dag må vi ha litt ren energi med aggressive ord spyttet ut i fleng. Jeg sa at Christina hadde stemme som en gudinne når det gjaldt clean vokal, så da har vel Alexi Laiho er slags gudsbegavet stemme når det gjelder aggressiv vokal. Det finnes bedre, men han beveger seg absolutt i toppsjiktet. I DON’T GIVE A FLYING FUCK, MOTHERFUCKER!

Soundtrack: Children of Bodom – In Your Face

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

De som har vært innom her har kanskje fått med seg at jeg er relativt opptatt av musikk. Neststen like mye som jeg er opptatt av film, men bare nesten.

De har kanskje også fått med seg at det jeg hører mest på ikke akkurat er direkte mainstream, men ofte befinner seg i sjangere størsteparten av befolkningen ikke har noe særlig forhold til. Nå har det seg slik at det er EN artist innen såkalt mainstream musikk jeg har et meget positivt forhold til. Jeg er en slags skapfan.

Hun synger som en gudinne. Fy steike hun kan synge. Det er relativt sjeldent at folk som er på hitlistene kan synge nemlig *host* Pussycat Dolls*host*, men det kan altså hun her til de grader. Mange mener at hun ofte har spilt på sex, men jeg ser ikke noe galt i det. Hun er jo heit! Det er mye værre med de som spiller på sex som ikke er heite *host*Pussycat Dolls*host*

Hun slo igjennom som jente med "Genie in a Bottle", men nå har hun definitivt blitt en dame. Det er ikek alt hun har sluppet ut jeg er like stor fan av, men de sangene som det er omg faktor over er det virkelig OMG faktor over. Det som beveger seg litt inn i RnB/Hip Hop land er jeg ikke like begeistret for, men man kan ikke like alt av en artist. Jeg liker ikke alt av favorittbandene mine en gang, så det får være akseptabelt.

Vi snakker selvfølgelig om lille søte Christina Aguilera med den rå stemmen. Jeg forguder henne nesten av og til. Så alle dere som mener jeg er er teit og mainstream og ikke har peiling på noe som helst kan bare gå å dø. Jeg liker Christina Aguilera! Hun er en av få syngedamer som faktisk fortjener å være rik. Jeg vet at hun ikke skriver alle sangene selv og sånn, men det driter jeg i. Hun fremfører dem fenomenalt. Så derfor skal jeg poste opp et dagens soundtrack nummer to.

Denne sangen er en av de jeg liker best, og det er den desidert beste videoen. All cred til David LaChapelle for den. Legg merke til at det er kun en tagning. Det ser lett ut, men det er vanskelig og krever masse planlegging. Skulle ønske jeg hadde laget den. Jepp, da var på en måte den skapdøra åpnet. Nå er jeg vel offisiell Christina fan. Jøje meg!

Soundtrack: Christina Aguilera – The Voice Within

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hoppsann!

I morra er det trekning til muntlig eksamen og vi vet jo alle hvilktet helvete på jord det er med eksamen. Apocalypse! Dommedag! Det er den type muntlig eksamen der man trekker et emne og får 48 timer til å forberede et slags foredrag, hvor så eksaminator kan stille relevante spørsmål etterpå. Hurra for det! Jaja, det er i det minste bedre en skriftlig eksamen, tatt i betraktining at jeg aldri kan holde kjeft og er en jævel til å ro. Vi snakker ikke om robåt her folkens…

Aktuelle ting å komme opp i er dramaturgi, filmmusikk, dokumentarfotografi, dokumentarfilm og diverse andre mindre interessante saker. Jeg må jo innrømme at jeg håper på filmmusikk, selv om jeg helst bare ville tatt ferie med en gang.

Hvor morsomt er det egentlig å holde et foredrag foran to eksaminatorer og en sensor som ser skummelt interessert ut. Sensorer ser alltid ut som om de er oppriktig hysterisk facinert av det du sier. Titter og noterer. Jeg hadde aldri klart det der. Hadde noen snakket om norsk litteraturhistorie hadde jeg gjespet høyt. Sensor eller ei.

Men sensor er sånnsett ikke så mye å henge seg opp i. Da er det mer plagsomt med eksaminator som stiller spørsmål du vet at han/hun vet fra før, og de stiller de ned til sånn barnslig nivå. Med barnslig nivå mener jeg sånn "Hvorfor det?"

"Hvorfor har nissen rød lue pappa?"

- Jo det er fordi den magiske røde malingen på nordpolen gjør at luen blir god og varm sønnen min!

"Hvorfor er den røde malingen magisk pappa?"

Denne typen spørsmål kan bli et problem. Særlig hvis du er litt langt ute i robåten allerede. Men det går stort sett greit, iallefall når man har så store årer som jeg pleier å ha. Jeg kan til tider gå så langt som å finne opp personer for å få det jeg sier til å høre kredibelt ut. Hysj ikke si det til noen! Noe må jeg da gjøre når de spør om noe jeg ikke vet helt. Høres bedre ut en "Æææææ, uh, jeg vet ikke helt på en måte".

Det jeg KAN gjøre er å svare som damen i dagens soundtrack. Det hadde tatt seg ut. Hun er fiffig, og sangen er facinerende beroligende. Svensk er hot…så lenge det ikke er skånsk.

Soundtrack: Lisa Ekdahl – Vem Vet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende